Asfugel n Yennayer deg Lezzayer: tazrawt tiraɣerfant n yimesnasen, leɛwyed, d wansayen deg kra n temnaḍin

Auteurs

Résumé

Tazrawt n tgemmi d ubaɣur adelsan i d-newret ɣer lejdud qqnen srid ɣer umezruy n ugdud amaziɣ yettidiren deg wakal n tmazɣa. Tazrawt-a terza yiwen gar wansayen iqdimen yeqqnen ɣer uzermezruy : d asfugel n tewwurt n useggas. Deg umagrad-a ad d-nawi ɣef usfugel n Yennayer imi yesɛa adeg deg wulawen n yimezdaɣ n tefriqt ugafa, ama d iɛerbawalen ama d imaziɣen n yiles. Γas aṭas n temsal i ten-yessemxalfen maca llant waṭas daɣen i ten-yezdin am wansay-a. Yal aseggas, yal axxam ad ig tameɣra anda iɛeggalen n twacult akk ad d-zzin i yiwet n terbut ad ččen imensi. Iswi i sɛan deg usfugel-a akk d yiwen : d asfilet akken ad yili useggas i d-teddun d aseggas n lehna ara d-yawin lxir d uɛwin imi yeqqen ɣer waṭas n temsal, ladɣa tafellaḥt.

Iswi amenzu n tezrawt-a d asissen d uglam n wansay-a, d wayen yeqqnen ɣer usfugel-is, deg kra n temnaḍin deg tmurt n Lezzayer, ladɣa leɛwayed-is, tineflisin-is, d yimesnasen-is. Syin ɣer-s, ad neɛreḍ ad d-nesken amek yella umgired n usfugel gar temnaḍt d tayeḍ imi ahat yal yiwet ɣur-s tulmisin d tneflisin i yemxalafen ɣef tiyaḍ, d wa i d iswi-nneɣ awissin deg umahil-a. Ihi deg tezrawt-a ad neɛreḍ ad d-nerr ɣef yiseqsiyen-a : d acu-ten leɛwayed, d yimesnasen i xeddmen yizzayriyen deg usfugel n Yennayer ? d acu-tent tneflisin iɣef ttkenniden ? amek yella umgired gar temnaḍin i t-yesfugulen ?

 

            Iwakken ad nessali tazrawt-a, nexdem tasleḍt tiraɣerfant ara aɣ-yeǧǧen ad nessiweḍ ad d-neglem u ad negzu tilawtin i iḍerrun. Di tazwara nefreẓ-d yal lɛada iman-is, yal amesnas iman-is ; yal yiwen neqqen-it ma nezmer ɣer tneflisin swayes ttamnen imezdaɣ acku tineflisin  kecment deg wayen ur d-yeqqar umdan : lɛib. Syin nesserwes gar-asen  iwakken ad d-nesken tulmisin n yal tamnadṭ.

Asagem-nneɣ d win i d-nugem s snat n tarrayin. Tamezwarut, nugem-d seg yidlisen i yuran ɣef usentel-a. Tis snat nga tisastanin deg unnar anda nemlal d yimsulɣa i izedɣen deg temnaḍin i iqerben (ɣer Leqbayel d yicawiyen). Anect-a yeǧǧa-ya-aɣ negmer-d aṭas n yimesnasen, d waṭas n tneflisin, imi tineggura-ya mačči dayen i d-yeqqar umdan s sshala. Tuget n yimsulɣa ttkakrin ad mmeslayen fell-asent.  Ma d tid i ibeɛden nḥawec-d isallen s wallalen atraren (zoom, what-up) ɣer yimezdaɣ i nessen i izedɣen ladɣa ɣer yimẓabiyen (deg Tɣerdayt), ɣer yizennatiyen (deg Timimun), neɣ ɣer yicelḥiyen n Nɛama, nekfa tasastant-nneɣ s yiɛerbawalen yettidiren deg Tihert.

Tazrawt-a tesken-d belli ansay-a d amerkansi, yeččur d leɛwayed, imesnasen, d tneflisin. Wiyi zemren ad ilin zdin akk timnaḍin ideg nga amahil-a ; akken i zemren daɣen ad ilin mgaraden seg temnaḍt ɣer tayeḍ. Tesken-d daɣen aṭas n tilawin yeqqnen ɣer tneflisin swayes ttamnen wid n zik. Rnu ɣer waya, s umahil-a nessaweḍ ad d-nesken daɣen azal tesɛa tmeṭṭut deg usfugel d uḥraz n wansay-a bac yezger acḥal n tsutwin. D wazal i as-yefka udabu i usfugel-a (ladɣa aṣenseb-is), i t-yeǧǧan ad yemhaz u ad d-yufrar, ad yuɣal d ass mucaɛen.

Awalen-tisura: Yennayer, leɛwayed (customs), tineflisin (beliefs), imesnasen (practices)  

Téléchargements

Publiée

2026-07-15

Comment citer

FERGUENIS , L. (2026). Asfugel n Yennayer deg Lezzayer: tazrawt tiraɣerfant n yimesnasen, leɛwyed, d wansayen deg kra n temnaḍin. La Revue d’Histoire Méditerranéenne, 8(2), 280–293. Consulté à l’adresse https://univ-bejaia.dz/revue/rhm/article/view/1207